Beskrivelse:
En opptil 3 m høy halvbusk med opprette eller bøyde greiner, som lett slår røtter når de blir liggende på bakken. Stammen er grov, vedaktig når den blir eldre, ofte kantete og med grove torner. Bladene er oftest fem- eller syv-flikete, grønne og med tydelig bladskaft, og de kan sitte på busken gjennom hele vinteren. Blomstene, som sitter i klaser, er hvite eller rosa med utsperrede kronblad som er lengre enn begerbladene. Fruktene er glinsende blåsvarte til svartrøde når de er modne og løsner ikke fra fruktbunnen/den hvite bærtappen, slik de gjør hos bringebær. Smaker syrlig og søtt. Høstes august-oktober
Utbredelse:
Vokser på steinete steder i nitrogenrik jord, gjerne i krattskog, beitemark, veikanter og eng. Liker seg best i varmt, fuktig klima og er vanligst i kyststrøkene i Sør-Norge nordover til Møre og Romsdal. Danner ofte et ugjennomtrengelig, stikkende kratt.
Anvendelse:
Kan spises rå, kokt, eller brukes til saft, syltetøy, likør og vin. Bladene er rike på garvestoff og kan trekkes i vann til te og benyttes for å lindre diaré, dysenteri, mage- og tarmkatarr, hemoroider, blærekatarr og utflod. Teen smaker godt og kan også drikkes ved influensa, forkjølelse, halskatarr og hoste.
Annet:
Fruktene inneholder mye antioksidanter, vitamin C, organiske syrer og sukkerstoffer. Nært beslektet med bringebær. Siden bjørnebær kan danne spiredyktige frø uten bestøvning, er det oppstått en rekke såkalte småarter, som kan være svært vanskelig å skille fra hverandre. Alle er spiselige, men noen mer smakfulle enn andre. Andre navn er bjønnbær, trollbring og trollbær.
Oppskrift med bjørnebær
Formkake:
175 g mykt smør
175 g brunt sukker
250 g hvetemel/glutenfritt mel
2 ts bakepulver
½ ts kanel
2 stk egg
1 stk pære
250 g bjørnebær
Slik gjør du:
Sett stekeovnen på 175°C.
Kilde: www.frutimian.no