Beskrivelse:
Busker eller små trær med tynne, stikkende nåler. Konglelignende bær som er grønne det første året, og når de modner andre/tredje året blir de blåsvarte. Vanligvis har einer egne hann- og hunn-planter, men det finnes også planter med begge kjønn. Det er de blå bærene som høstes og brukes som krydder.
Utbredelse:
Vokser over hele landet på tørre bakker, i skogen og på fjellet.
Anvendelse:
Bærene brukes friske eller tørkede, som smakstilsetting i sauser og viltkjøtt, både dyr og fugl. Greiner og bær gir god smak og kan brukes til å røyke fisk. Bærene kan også kokes til sirup. Bærene bør knuses før de brukes som krydder, da hele bær er ikke gode å tygge på. Inngår i produksjonen av gin og genever.
Annet:
Inneholder eteriske oljer med frisk og særpreget duft. Gravide og personer med nyreproblemer bør unngå å spise einerbær, da bærene inneholder stoffer som kan irritere nyrene. Frukten som kalles einebær er ikke et bær, men en kongle med myke kongleskjell, en «bærkongle». Kalles også brisk, sprake eller brake. Rette stammer egnes godt til å lage stokker til fjellvandrere. Einer busker kan bli opptil 1000 år gamle.
Oppskrift med einerbær
Tørkede einerbær:
Plukk bærene når de er blå (fra høsten og utover). Lufttørkes over natt på kjøkkenbenken, eventuelt på 40°C i stekeovnen/dehydrator i ca 5-6 timer (følg med!). Tørkede bær har god holdbarhet og kan benyttes hele året som krydder til kjøtt, til te eller som smakstilsetning til dram.