Beskrivelse:
Opptrer vanligvis som trær, men blir sjelden mer enn 8-10 m høye og kan på væreutsatte steder ha form som busker. Stammen er gråaktig med glatt og blank bark. Bladene er mørkegrønne på oversiden og dunhårete på undersiden, ulikefinnete med 5-7 bladpar. De tallrike blomstene er gulhvite og sitter i vakre halvskjermer, men blomstene har en ubehagelig lukt. De 6-9 mm store, eplelignende fruktene modner i september og har en oransjerød farge. Rognebær smaker litt beskt, bittert og surt, men smaken mildnes noe etter at de har vært utsatt for frost. Høstes september-oktober.
Utbredelse:
Vanlig i hele landet. Vokser i skog og på innmark, fra kyst til fjell, opp til 1500 moh.
Anvendelse:
Veldig gode til gelé, som tilbehør til viltkjøtt. Egner seg også godt til saft, te, sirup og likør. Tørkede bær kan brukes som krydder i viltkjøtt. Bærene smaker best etter en frostnatt eller to. Plukker du dem tidligere kan de legges i fryseren før bruk. Saft kan også lages ved å blande like deler rognebær og druer, eventuelt eple. Eple i rognebærgeléen vil også gi en mildere smak.
Annet:
Rogn inneholder mye av de samme næringsstoffene som epler, blant annet vitamin A (karoten), vitamin C og eplesyre. Rognebær er egentlig ikke et bær, men en falsk frukt kalt bæreple. Bærene er rike på mineraler som kalium, kalsium, jern, magnesium og fosfor. Fuglearter som gråtrost og sidensvans spiser bærene og bidrar til å spre frøene. Løv fra rogn ble tidligere brukt som dyrefor og nødmat.
Oppskrift med rognebær
Rognebærgele:
2 l rensede rognebær
500 g syrlige epler (f.eks. Granny Smith)
7 ½ dl vann
800 g sukker pr. liter silt saft (halvparten av sukkeret kan erstattes av brunt rørsukker, for en kraftigere smak)
Slik gjør du:
Rognebærgele smaker godt til viltretter, sursteik etc.