Beskrivelse:
Middels stort lauvtre, inntil 20-25 m høyt, med oval krone. Blomstene sitter i rakler med begge kjønn på samme tre. Blad er hjerte- eller eggformede, med kort tilspisning og er enkelt sagtannet. Oversiden av bladet er glatt, undersiden først dunhåret, senere glatt, med unntak av i nervevinklene. Om høsten får bladene en gul-rød farge. Stammen er karakteristisk med sin hvite bark, kalt never.
Utbredelse:
Lavlandet og fjellskog over mesteparten av landet.
Anvendelse:
Te av bjørkeblad er både urin- og svettedrivende (bruk 1-2 ss tørket blad til en kopp vann) og kan drikkes mot gikt og hemoroider. Bladene plukkes når de ikke er klissete og tørkes ved 35°C uten å vendes. Bjørk inneholder søtstoffet xylitol, som brukes i matvareindustrien som erstatning for sukker. Plantesaft (sevje) kan tappes om våren ved at man borer et hull gjennom barken og litt inn i stammen. Bjørkesevje har en søt og forfriskende smak.
Annet:
Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i norrønt og betyr det lyse treet, noe som viser til bjørkas hvite bark. Bjørkeblad kan også benyttes til plantefarging og vil da gi en grønn til gul farge (avhengig av årstid). Det høye innholdet av vitamin C i bjørkeblad forklarer deres virkning mot skjørbuk, mens innholdet av forskjellige garvestoffer kan medvirke til å dempe betennelser. I Norge har vi tre arter bjørk (hengebjørk, vanlig bjørk / fjellbjørk og dvergbjørk), der alle kan benyttes. Bjørkeallergikere bør ikke bruke bjørk i matlagingen.
Oppskrift med bjørk
Saft av bjørkeblad
½ kg friske bjørkeblad
1 kg sukker
1 pose sitronsyre (maks 25 g)
1 l vann
Slik gjør du:
Dag tre/fire:
Bjørkeblad:
Benyttes til å strø over salat. Nyutsprungne bjørkeblad kan brukes som persille.