Beskrivelse:
Flerårig, 30-90 cm høy urt, med svært variabelt utseende. Stengelen er rødaktig, hul og greina øverst. Bladene hos ungplanter er samlet i en rosett. Bladene er pilformede, med bladflikene pekende bakover, og 2-3 ganger lengre enn de er brede. De små grønne eller rødaktige blomstene sitter i sparsomt greina eller enkle blomsterstander. Høstes mai-juni.
Utbredelse:
Vokser i hele landet, særlig på fuktig og lite næringskrevende jord. Finnes i enger, langs veier, bekker og i utmark.
Anvendelse:
Det mest vanlige er å bruke bladene, men roten og frøene kan også anvendes. Engsyreblad kan brukes på samme måte som spinat. Nyutsprungne blad smaker best. Bladene kan benyttes i salater og som tilbehør til ulike retter, gjerne sammen med annet grønt, da syresmaken ellers kan bli for dominerende. Urten kan også anvendes i sauser, supper og kokt med melk, som grøt. Melk binder oksalsyren.
Annet:
Engsyre kalles også syreblad eller matsyre. Bladene inneholder mye antioksidanter og vitamin C, men også garvestoffer. Den sure smaken kommer av oksalsyre, og høyt innhold av denne syren gjør at den ikke bør inntas i store mengder. Avkok av tørket rot gir en rødlig drikk, og har vært benyttet til lindring av feber, som gurglevann ved sår hals og som fordøyelsesfremmende middel. Unge blad kan brukes som omslag, for å trekke gift ut av byller og infiserte sår.
Oppskrift med engsyre
Laksefilet i engsyresaus:
600 g fersk laksefilet
80 g engsyre
1 dl fiskekraft
80 ml eplejuice/hvitvin
3 dl fløte/kokosmelk
2 stk sjalottløk
20 g smør
Saft av ½ sitron
Salt og pepper
Slik gjør du:
Tilberedning laks: