Beskrivelse:
Flerårig, 10-25 cm høy urt, med store, runde til nyreformede, lappede blad. Blomstene er små, gulgrønne, samlet i kvaster og er uten kronblad. Det finnes mange marikåpearter i Norge, og de fleste er så like at man vanligvis ikke skiller mellom dem når de brukes som mat og medisin. Høstes april-september.
Utbredelse:
Vokser i skog og på eng over hele landet.
Anvendelse:
Små, lysegrønne blad er best. Blad er fint å bruke friske i salater, pai, stuinger og omelett. Bladene kan også tørkes og trekkes i varmt vann til te. Viktig å sjekke at bladene ikke er angrepet av sopp.
Annet:
Rik på garvestoffer (gir besk smak) og salisylsyre. Tidligere brukt mot menstruasjonssmerter og andre typiske kvinneplager og blir derfor gjerne kalt en “kvinneurt”. Bør ikke spises av gravide tidlig i svangerskapet (stimulerer livmoren). Bladene kan også brukes som plaster, da de har en sårhelende effekt.
Oppskrift med marikåpe
Marikåpe kan benyttes i suppe og stuing. Bladene er litt seige og ikke veldig smakfulle, slik at det er nødvendig å blande denne med annet bladgrønt, f.eks. brennesle og skvallerkål. Kan benyttes ferskt i «vill» salat, bestående av løvetannblad, groblad, blad fra marikåpe, engsyre, geitrams, løpstikke og knopper av løvetann (gjerne smørstekte).
Marikåpechips:
Marikåpe
Olje, gjerne oliven- eller rapsolje
Krydder
Slik gjør du: