Beskrivelse:
Ettårig, 5-60 cm høy urt med små lysegrønne og saftfylte blad. Blomstene er små, hvite, med fem spaltede kronblad. Kronen er kortere enn begeret. Stengelen er tynn, hårete og noe liggende. Bladene sitter parvis oppover stengelen og er egg- eller hjerteformet. Både stengel og blad er tett besatt med hvite hår på én side. Planten har en tynn, fingergreina hovedrot som brer seg utover. Høstes mai-juni.
Utbredelse:
Vokser over hele landet. Trives godt i fuktig klima og våt jord, spesielt i rått og kjølig kystklima. Frøene modner raskt og planten kan rekke å danne flere generasjoner i løpet av én sesong. Den utkonkurreres raskt dersom andre plantearter etablerer seg på samme sted.
Anvendelse:
Alt over jorden er spiselig, men den er best før blomstring. Urten har en sprø konsistens og smak som kan minne om karse. De grønne skuddene kan spises som spinat og er utmerket i salat, men for å mildne smaken kan den blandes med annet grønt. Kan gjerne også kokes eller smørstues og brukes til fisk- og kjøttretter. Den kan fryses, men inneholder opptil 88 % vann og er derfor lite egnet til tørking.
Annet:
Inneholder jern, vitamin A, B og C og kalium, i tillegg til flavonoider (sunne fargestoffer). Saften fra friske blad kan brukes til å stoppe kløe etter myggstikk, eksem eller sår hodebunn. Avkok kan lindre sår hals og tarmproblemer. Andre navn: hønsegras, fuglegras (ble tidligere benyttet som dyrefôr). Kan forveksles med nærstående arter uten vassarvens karakteristiske trekk, men alle er spiselige.
Oppskrift med vassarve
Ugress-pesto:
1 stor neve ramsløkblad eller en bunt gressløk
1 håndfull andre urter, ville eller dyrkede, f.eks. Vassarve
10 blad ramsløk eller 1 fedd hvitløk
1 ts salt
2 ss presset sitronsaft
1 ts finrevet sitronskall (kun det gule)
1-2 dl olivenolje eller kaldpresset rapsolje
50 g nyrevet parmesan
50 g pinjekjerner eller hasselnøtter
Slik gjør du: