Beskrivelse:
Flerårig, inntil 100 cm lang brunalge. En av våre vanligste tangarter, som er lett å kjenne igjen ved de parvise flyteblærene som sitter på hver side av midtribben. Ytterst i skuddspissen dannes oppsvulmede formeringsorgan (reseptakler) som kan sees hver vår (mai-juni). Høstes sommeren, da næringsinnholdet er høyest.
Utbredelse:
Finnes langs hele kysten, både i sjøvann og brakkvann. Blæretang finnes enda lenger inn i fjordene enn grisetang. Algen vokser på stein/fjell i fjæresonen, som regel høyere opp enn grisetangen og tåler tørke ved lavvann.
Anvendelse:
Hele algen kan anvendes, og den blir ofte brukt som basis for kraft. Tangen er perfekt til å pakke inn og grille fisk og annen sjømat i. Algen kan også gjerne brukes i bunnen av gryten ved damping av fisk. Før tørking bør den skylles i ferskvann. Tørkes ved 60°C, eller eventuelt ute i sollys. Tørket tang kan kvernes til tangmel, og kan brukes i tangsalt og -smør.
Annet:
Algen har et høyt innhold av jod og andre mineraler (vinter/vår), essensielle fettsyrer, fiber og karbohydrater (sommer). Også kjent som smelltang og kutang. Enkelte steder finnes blæreløs blæretang. Høst aldri i stillestående vann/dammer. All tang og tare inneholder store mengder jod og bør brukes med forsiktighet.
Oppskrift med blæretang
Ved damping av fisk gir blæretang i bunnen av gryta en god smak på fisken. Godt i sjømatsuppe. Ved bruk til kraft, ta ut tangen før koking, da den ellers kan gi en bitter smak eller uklar kraft. Kan også tørkes og hakkes opp. Bør ikke spises rå, da den i rå tilstand kan gi diaré.
Knekkebrød med blæretang:
2 dl sammalt grov rug/glutenfri grov melblanding uten melk
4 dl lettkokte havregryn/glutenfri havregryn
2 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
2 dl sesamfrø
1 dl finhakket, forvellet blæretang
1 ts salt
6 dl bjørkesaft eller vann
Slik gjør du:
Kilde: Kristine Enger i morgenlokalen/NRK Rogaland