Blåklokke
Campanula rotundifolia

Beskrivelse:
Flerårig, inntil 30 cm høy urt. Blomstene er blå (eller sjelden hvite), klokkeformet, med fem fliker, og de henger i greina klaser med noen få blomster på hver stengel. Blad ved bakken er små og runde, mens blad langs stengel er tynne og linjeformede. Stengel er tynn, spinkel, ugreina eller sparsomt forgreina. Høstes april-september.

Utbredelse:
Vanlig i hele landet. Vokser i tuer i åpen skog, tørrbakker, berg, hei og rabber på fjellet, til langt over tregrensen.

Anvendelse:
Hele planten er spiselig. Egner seg best til garnityr. Blomsten egner seg godt som pynt på desserter/salat.

Annet:
Har hatt liten medisinsk betydning. Humler og bier er de viktigste pollinatorene til blåklokke. Til tross for at blåklokke er en vanlig art i Norge, har den de senere år gått kraftig tilbake på grunn av endringer av kulturlandskapet.

Oppskrift med blåklokke
Benyttes mest til pynt og i mindre grad til matlaging. Fin til pynt på kaker/i salater.