Beskrivelse:
Flerårig, inntil 2 m høy, hardfør og robust urt med opprett, ugreina stengel. Har krypende jordstengel med lange utløpere. Bladene er smale, lansettformede med tydelige nerver. Blomstene er rødfiolette og sitter i en lang, pyramidelignende klase på toppen av stengelen. Under blomsterhodet dannes frukten, en tynn kapsel, som inneholder utallige frø. Høstes april-august.
Utbredelse:
Vanlig i hele landet og finnes i veikanter, steinete steder, grøfter, skogkanter, hogstfelt og langs elvebredder. Vokser vilt der annen vegetasjon ikke har etablert seg, og kan overta et helt område.
Anvendelse:
Blomster kan brukes som garnityr, i salat, te, saft og gelé. Blomstene er også fine å kandisere. Bladene brukes til te, men kan også anvendes på samme måte som spinat. Unge bladskudd kan kokes/dampes hele i noen få minutter og spises som asparges.
Annet:
Inneholder vitamin C og garvestoffer, og i unge skudd og røtter er det stivelse. Blomstene skiller ut en søtlig nektar som gir god næring til bier og humler. Tidligere brukt som middel mot prostataplager og for å lindre betennelse. Et annet navn er eldmerkje, som kommer av at geitrams ofte dukker opp på steder hvor det har vært brann.
Oppskrift med geitrams
Geitramssaft:
150 g friske eller ca 30 g tørkede blomster av geitrams
ca 7 dl sukker
25 g sitronsyre
1 l vann
Slik gjør du:
Dag tre/fire/fem: