Beskrivelse:
Flerårig, inntil 50 cm høy urt. Hver blomsterstengel med en enslig gul blomsterkurv, sammensatt av flere små blomster. Blomsten åpner seg om morgenen og lukker seg om kvelden. Grønne blad med mer eller mindre sagtannet kant. Bladene sitter i en rosett nederst. Blomsterstenglene er hule og har hvit melkesaft. Høstes mars-oktober.
Utbredelse:
Vanlig over hele landet. Vokser på enger, i grus, plener, åkrer, ved bebyggelse og på fjellet.
Anvendelse:
Både blomst, blad og rot er spiselig, men smaker bittert. Unge blad er velegnet i stuing og suppe. Er også anvendbare i salat, og knoppene kan gratineres i stekepannen. Roten kan kokes og brukes som grønnsak, eller ristes og brukes som kaffe erstatning. Blomstene kan anvendes til vinlegging.
Annet:
Rik på vitamin C og mineraler som kalsium og jern. Løvetann er betegnelse for flere arter som er svært vanskelig å skille fra hverandre. Planten opptrer som ugress og er problematisk å utrydde, da frøene effektivt spres med vinden og røttene er «seigliva». Hver blomst kan produsere 200 gråbrune frø og én plante inntil 5000 frø på en sommer. Både rot og blad virker avgiftende, og urten brukes bl.a. ved uren hud. Svært populær for å binde blomsterkranser til barn.
Oppskrift med løvetann
Løvetann speilegg:
4 egg 1 liten løk eller en bunt ramsløk/gressløk,
gule kronblad fra løvetann
olje/smør, salt, pepper
Slik gjør du:
Fransk syresuppe:
1 liten løk eller en stor bunt gressløk
1 ss smør
1 ½ dl syreblad
3 dl meldestokk eller løvetannblad
1 l buljong eller kraft
2 ts soyasaus
1-2 kokte, mosede poteter eller rå, revne poteter
bergmynte (= vill oregano)
Slik gjør du: